Historia:

Her får du historia mi. Jeg har skrevet så mye:

 

Den utvalgte

 

Tiril McLennon gikk rolig bort til kammerpiken hennes, Rosa. <<Hva var det du sa?>> Hun festet et sint blikk på henne. Hun brukte nesten kreftene sine på henne, men bare nesten. Hun likte tross alt Rosa. << Jeg mistet broren din på torget. Han ville ikke høre etter, jeg prøvde! Jeg sverger, jeg prøvde! Ikke bruk kreftene dine på meg! Vær så snill!>> Rosa bønnfalte henne. Hun kikket ned i bakken og gråt stille. <<Rosa, da! Du har kjent meg lenge! Du vet at jeg fortsatt er den samme jenta som jeg var før jeg fikk kreftene mine!>> Tiril satte seg ned ved siden av Rosa og klappet henne på ryggen.

<<Kom, så går vi og finner Torvald før pappa kommer hjem!>> Hun dro Rosa forsiktig opp og tørket tårene hennes. <<Tusen takk, nådige frøken. Jeg skylder deg mangt og meget.>> Rosa neide lett for henne og tok et skritt bakover. De løp sammen ned mot torget. Overalt bukket folk for Tiril, men ofret ikke Rosa et blikk. <<Torvald!>> Rosa ropte av alle krefter, men Torvald svarte ikke. <<Til kremmeren!>> Tiril tok Rosa i handen og sammen løp de ned til Kremmeriet. De gikk inn.

 

Kremmeren, Geir Fjordnes, bukket for Tiril og kysset henne på handen.

<<Hva kan jeg gjøre for den nådige frøken Lennon?>> Han smilte. <<Et par sukkertøy, kansje, eller noen karameller?>> Tiril smilte til han. <<Nei, ikke noe sånt. Vi ser etter Torvald. Er han her?>> Hun brukte kreftene sine for å få Geir til å fortelle sannheten. Han brukte og gjemme Torvald et sted i kremmeriet. <<Å, den unge McLennon. Ja, han er her. Jeg skal hente han for deg. Vil du ha noen karameller imens?>> Tiril smilte til han og tok et par karameller. <<Ja, takk Fjordnes.>> Geir gikk, og Rosa snudde seg mot Tiril. <<Vi må skyndte oss, Nådigfruen kommer snart hjem.>> Tiril nikket kort, og gav Rosa noen karameller. <<Takk, frøken Lennon.>> Rosa neide djupt og tok imot karamellen. Geir kom inn igjenn, med Torvald i helene.

<<Takk skal de ha, Fjordnes.>> Tiril smilte til Geir og tok broren hardt i armen.

<<Hva har jeg sakt om å stikke av fra Rosa sånn?>>, hvisket hun og dro broren med seg ut. Rosa skyndte seg etter. <<Jeg ville bare ha meg noen godsaker>> sa den fem år gamle Torvald med tårer i øynene. <<Unnskyld, Rosa.>> Rosa neide for han, og sammen løp de alle hjem til Lennon borgen igjen.

 

 

 

 

 

 

De stormet bort til porten. Rosa holdt Torvald i handen mens Tiril bad vaktene senke porten. Det gjorde de, og Tiril, Rosa og Torvald løp inn i borgen.

De pustet lettet ut over at verken moren, eller stefaren hadde kommet hjem før de. Rosa utstøtte et lite hikst og kikket blek på Tiril og Torvald. <<Hva er det, Rosa?>> Tiril såg hvor skremt hun var. <<Se på dere selv! Dere ser helt forferdelige ut, og nådigfrua og fyrsten kommer hjem om en halv time!>> Torvald kikket opp på Tiril. <<Tiril, ikke la stefar gjøre noe med meg.>> Han tørket en redselståre. <<Jeg vil ikke ha pryl igjen>> Tiril kjente sinnet stige i henne. Stefaren hennes, Sarazan, gav Torvald pryl når han ikke hørte etter. <<Rosa, vi må skyndte oss!>>

 

Rosa tenkte over mulighetene de hadde. <<Javel, frøken Lennon, du tar med deg den unge herren opp. Imens skal jeg varme vann til dere.>>

Tiril smilte til henne <<Takk, Rosa. Hjertet ditt er stort.>> Hun tok Torvald i handen og gikk opp på rommet hennes. Rosa kom like etter, med en balje og varmt vann. Hun kledde raskt av Torvald, og satte han i baljen.

Hun skrubbet han inn med såpe, så spylte hun av han. <<Her>> sa hun og rakte han et handkle, som han ballet seg inn i. Så tømte hun ut vannet, og fylte på med nytt, varmt vann. Tiril stilte seg med armene opp mens Rosa tok av henne silkeskjøtet, underskjørte, og blusen. Så satte hun seg i baljen mens Rosa skrubbet henne inn og spylte av henne. Hun rakte Tiril et handkle også. Så snudde hun seg mot Torvald og tørket han.

 

Hun ringte i en bjelle, og Mertha kom inn med en ny skjorte, vest, silkebukse, og en fløyelskappe til Torvald. <<Takk, Mertha>> Rosa neide lett til henne og kledde på Torvald. Så tok hun på han kappen, og festet McLennon's spennen på den. Et stort, rødt hjerte av diamant.

 

<<Ut med deg nå, Herr Lennon, og ikke gris deg til eller finn på noe tull. Vent ute i rosehagen til jeg kommer ned.>> Rosa puffet Torvald forsiktig ut. Så snudde hun seg mot Tiril.

 

Hun ringte i bjella igjen, og Mertha kom inn med enda flere klær.

 

 

 

 

Rosa festet underskjørtet stramt, og tok på henne det røde silkeskjørtet Mertha hadde kommet med. Så festet hun den hvite blusen, og festet et svart belte rundt den. Tiril satte seg ned på en stol, og lente hodet bakover.

Rosa tok det mørkebrune, glatte håret hennes, og skjemmet det.

Det var langt, håret hennes. Men lett og skjemme, siden det var glatt.

Hun satte på henne diademet med det røde hjertet festet på, og gav Tiril sjalet hennes. <<Tusen takk, Rosa.>> Hun neide til Rosa. <<Gå å få på deg noen rene klær selv, og kom ned til oss i rosehagen.>>

 

Rosa neide til henne, og stormet ut av rommet og inn i sitt eget, lille rom.

Tiril gikk ned til Torvald og satte seg på benken ved siden av han.

Rosene var nydelige, og velduftene. <<Til sommeren, skal vi dra ned til kysten. Ute på Vrangnes. Der kan vi bade dagen lang, gå turer i skogen, og spasere rundt på torget.>> Tiril sa det mest for å bryte stillheten.

<<Ja.>> Torvald smilte til henne. De satt der taus en stund til, så kom lærerinnen deres, Ms.Frognen bort til dem. <<Nådigfrua og fyrsten kommer nå, barn>> Ms. Frognen hadde usedvandelig skarp stemme. <<Skyndt dere bort til veien og ta imot dem!>> Torvalg hoppet ned av benken, og Tiril gjorde det samme. De gikk rolig mot veien, der vogna til moren og stefaren stod.

 

Noen stallgutter løp bort til hestene og spente dem fra. Kusken hoppet ned, og opnet døren. Han geleidet moren, Esma Mc Lennon, ut, og bukket for henne. Stefaren deres, Gingson McKey, hoppet ut. <<God dag, mor, og vel møtt.>> Tiril neide for henne <<Hvordan var turen?>> Moren neide tilbake og smilte. <<Fantastisk, vennen min. Hvordan har dere hatt det her?>> Torvald bukket for henne. <<Helt fantastisk.>>

Moren gikk inn i Lennon borgen. Tiril neide for Gingson òg, men han såg ikke ut til og bry seg om det. Han snudde seg mot Torvald for å se om han hadde lært hvordan han skulle ta i mot han. Torvald bukket dypt <<God dag, hvordan var turen?>> Gingson så ikke helt fornøyd ut, men hna svarte. <<God dag. Høyst vandelig.>> Så snudde han seg og gikk inn i borgen.

 

 

 

Torvald geipet etter ryggen hans, men heldigvis såg ikke Gingson det.

Men det gjorde vevpikene, og de lo av han mens de gikk mot vevhuset.

Rosa kom ut av borgen og neide for Tiril og Torvald. <<Det er middag i spisesalen nå. Skynd dere.>> Torvald løp inn mot huset. Han var sulten, det var lett og se. <<Takk Rosa. Hva har du fått?>> Rosa kikket ned i bakken. <<Noen bønner og litt poteter.>> Tiril syntes synd på henne. <<Jeg gjemmer litt mat til deg, Rosa. Du fortjener bedre!>>

Rosa strålte og neide for henne. <<Tusen takk, nådige frøken Lennon. Men nå må du skynde deg, før fyrsten blir sint.>>

 

Tiril gikk inn i spisesalen, og satte seg ned med familien sin.

Gingson reiste seg. <<Jeg og moren deres, har bestemt oss for å si noe til dere. Vi synes dere burde vite det.>> Han kikket bort på Esma, så fortsatte han. <<Vi skal ha barn. Barnet kommer om ca. Tre måneder.>> Tiril og Torvald måpte. Mor? Barn, med den sleipe sniken der? Det var ikke til å tro! <<Så hyggelig.>> Tiril måtte anstrenge seg for å ikke å spy. <<Det ser jeg frem til>>

 

De spiste resten av det stekte lammet og foreldrene gikk ut. Tiril snudde seg mot Torvald. <<Kan du tro det?>> Hvisket hun . <<Nei, jeg kan ikke det.>> Han såg ut som om han kom til å kaste opp. <<Han tvingte henne sikkert!>> Tiril kunne knapt tro det selv. De gikk opp på rommet til Torvald og pratet. Så kom moren og stefaren opp.

 

De var veldig alvorlige. <<Tiril, det har kommet noen for å treffe deg.>>

sa Gingson <<Du må komme ned, nå!>> Tiril reiste seg, og gikk ned sammen med Gingson. Moren ble igjen oppe hos Torvald. Det stod en mann i talesalen, der Gingson holdt taler, og ventet på meg.

<<Tiril McLennon?>> Han hadde mørk stemme. <<Ja, det er meg>> sa Tiril og neide for han. <<Du må bli med meg. Vi trenger noen med sånner krefter som deg.>> Han tok på seg hatten igjen. <<Jaha. Hva trenger du meg til?>> Han stoppet opp og såg på meg. <<En mann er drept. Du må bruke kreftene dine for å fortelle sønnen hans at det ikke var hans skyld. Vi må skyndte oss, gutten er i ferd med å bli gal.>> Gingson nikket til meg, og Rosa kom med reisekåpa mi. Jeg tok den på, og gikk ut sammen med mannen.

 

 

Tiril forteller

Kapittel 3

 

Stallgutten hadde ordnet en hest til meg allerede. En sterk, høy hingst.Vill og farlig, men også veldig rask. Stallgutten bukket for meg, så løftet han meg opp i salen. Jeg tok taumene og lente meg over den svarte manken.

Mannen hadde kommet opp på siden av meg. Han satt på en rødbrun hingst. Mer dressert en den jeg hadde, men jeg hadde ridd før, så det gikk bra. Jeg tok farvel med Rosa, så skrittet vi ut av dalen og opp mot et stort fjell.

<<Hvor mange dager tar det og komme til gutten med død far?>> Jeg kom ikke på noe bedre å si. Han snudde seg mot meg. <<Minst to. Kansje tre.>> Han hadde svart hår, og mørkeblå øyne. <<Og han heter Monty>> Monty. Det var da også et navn. <<Hva heter du, da?>> Jeg hadde helt glemt og spør han om det... <<Kim Henry Erikson. Men kall meg bare Kim H.>> Ja, det skulle jeg huske og kalle han. Det begynte å regne. En lett, liten vårskur. Men her oppe i fjellet kunne det fort begynne å storme, så det var best og søke ly. Kim H fant en liten hule i fjellet, akkurat stor nok til to hester og to mennesker vis de låg tett. Vi salte av hestene, og bandt dem ytterst i huleopningen.

 

Vi klemte oss inn bak hestene og satt under teppene Kim H hadde med seg. Etter en halvtime sluttet det og regne, og sola tittet frem bak noen skyer. Vi salte på hestene igjen, og pakket sammen. Kim H løftet meg opp i salen, og vi red videre. <<Vi må trave vis vi skal komme til det stoppestedet jeg hadde planlagt vi skulle overnatte på.>> Kim H red opp forann meg på den lille stien, og begynte å trave. Jeg travet bak han på den viltre hesten min, Black Racer. Jeg hadde døpt han det. Vi kom inn på en liten landeveg, der vi kunne ri ved siden av hverandre igjen. Black Racer begynte og galoppere, så Kim H's rødbrune hingst også begynte å galoppere.

Jeg og Black Racer låg forann hele tiden, og da hingesten til Kim H var sliten, svettet ikke Black Racer en gang.

 

 

 

 

 

 

 

Vi kom frem til stoppestedet Kim H hadde snakket om en time etter solnedgang. Stoppestedet var en gammel trehytte med et rom ingen hadde brukt påårevis. Det var kun en seng der. Vi gikk ut for igjen. Kim H tente et bål mens jeg salte av hestene. Kim H fant plasser og sette hestene og vasket av svetten med litt vått gress mens jeg kokte litt vann. Han brukte lang tid på å vaske hestene, så jeg gikk litt ut i skogen for å tisse. Jeg fant en bra plass. Da jeg kom tilbake til bålet, hadde vannet kokt, så jeg blandet inn noen urter og serverte te. Han smilte og tok imot kruset. Jeg drakk opp mitt, og gikk ut i skogen igjen for å finne ved.

Jeg kom tilbake med ganske mye. <<Til å være en nådigfrøken er du virkelig flink til dette med utelivet...>> Kim H såg overrasket på all veden jeg hadde med. <<Ja. Men jeg har ikke alltid vært nådigfrøken. Og faren min døde når jeg var fem, så jeg har hjulpet mamma hele livet.>> Jeg la veden fra meg ved siden av bålet og satte meg ned.

 

Litt senere gikk jeg inn og la meg. Kim H la seg ute ved bålet for å passe på hestene. Jeg var trett, og sovnet nesten med en gang. Jeg våknet midt på natten av noe rabalder utenfor. Kim H var allerede på bena. <<Hva er det som skjer?>> Jeg tok på meg sjalet og gikk ut.

 

Hva synes du?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tirilpie

Tirilpie

0, Molde

Blogger om det meste fra hva jeg gjør på og hva jeg tenker, musikk og bilder :)

Kategorier

Arkiv

hits